"Liten knute" filmatisering

Idag har vi lest og sett filmatisering av novellen "liten knute" av Gunnhild Øyehaug. Vi fikk 3 oppgaver å velge mellom til å skrive om i bloggen. Jeg valgte oppgave 1. Skrive en personlig vurdering av novella eller filmen.

Filmen "Liten knute" handlet om en fødsel der de ikke klarte å klippe navlestrengen mellom Kåre og moren. Jeg vil si at det var utrolig ekle bilder som ble plantet inn i hodet når novellen ble oversatt veldig bokstavelig talt. Det får en til å både bli kvalm og alt annet. Men en får en bedre forståelse for hvordan det er for en gutt å ha en mor som ikke klarer å la ungen sin ha et privatliv og skal være med på alt. Veldig rar film, enkelt og greit.

Karens Jul

1. Gi en personbeskrivelse av Karen, konstabelen og madam Olsen. Hvilken situasjon viser skram oss?
- Karen: Hun var en stakkarslig ung pike som hadde fått barn med en ukjent mann. Barnet hun bærer på armen er et resultat av misbruk, at hun ble voldtatt av den ukjente mannen. Hun hadde tynne, slitte klær på seg og var iført et par hullete soldatstøvler som var klissete og knirkete, og dette viser til at hun var en fattig pike. Konstabelen refererte til henne som «Jenta mi» og «pika mi», og det gir et inntrykk av at hun er ganske ung.
- Konstabelen: En streng mann som etterhver mykner til ettersom han ser hvor vondt Karen har det. Karen forteller at hun arbeider hos madam Olsen som tjenestepike. Når hun skulle føde barnet fikk hun ikke være der lenger, og det skjønner konstabelen. Han lar Karen bli i ferjehuset, fordi hun ikke vil til fattighuset. Karen har fryst ihel i dette lille huset, og konstabelen får dårlig samvittighet for at han ikke gjorde noe mer for henne.
- Madam Olsen: Karakteren blir fremstilt som en veldig snill dame, som tar godt vare på Karen. Når Karen da skulle føde barnet, blir hun sendt vekk. Og det vil da si at hun er ikke den snille og gode damen som Karen beskriver henne som.

2. Hvordan er synsvinkelen brukt i novella?
- Novellen gjør at vi ikke skaper noe forhold til karakteren Karen. Det er ikke en person vi kan identifisere oss selv med, men vi får et innsyn i hvordan folk som ikke har det bra, kan ha det.

3. Hvordan kan ferjehuset stå som et bilde på Karens tragiske skjebne?
- Ferjemennene hadde brukt dette huset som ly i dårlig vær. Etter at fergene ble byttet ut med smådampere var det steinarbeidere som spiste der menst de reparerte kaistykket i næheten. Etter de var ferdige, ble det stående ubrukt. Karen søkte også ly i ferjehuset, etter at madam olsen ikke hadde bruk for henne lenger etter at hun fødte barnet.

4. Pek på typisk naturalistiske trekk ved novella.
- Vi får vite mer om miljøet rundt hovedpersonen enn hovedpersonen selv. DE tar opp negative ting, og Karens situasjon er et veldig godt eksempel på det. Skram har vært veldig ærlig, og ikke pyntet noe på novellen. Hun skriver at Karen har fått barn uten å vite hvem faren var, madam Olsen var en overlegen og streng dame som ikke ville ha Karen som tjenestepike etter hun fikk barn, og konstabelen som ikke hjelper den unge piken som er i en vanskelig situasjon godt nok.

5. Hva er budskapet i novella?
- Budskapt er veldig enkelt. En hjelper personer som ikke er der for deg når du trenger dem mest.

6. Sammenlikn teksten med juleevangeliets historie om Jesusbarnet og Maria.
- Karen og spedbarnet var fattige og hadde ingenting, Jesusbarnet og Maria var i samme situasjon. Begge søkte ly i juletider, hvor Karen var i ferjehuset, og Maria og Jesusbarnet søkte ly i en stall.

Et dukkehjem

1. Hvorfor tror du Et Dukkehjem er verdens mest spilte teaterstykke? Vil det oppleves likt på forskjellige steder i verden?
- Jeg tror Et Dukkehjem er verdens mest spilte teaterstykke fordi det er en realistisk historie som mange kanskje kan kjenne seg igjen i. Nora og Torvald levde et typisk ekteskap der menn hadde en viktigere rolle enn kvinnene. Dette er noe som ikke alle vil oppleve likt. Teaterstykket har blitt vist i mange land, og ikke alle kjenner seg like godt igjen i det. Idag er det ennå ikke alle land som har kommet like langt med likestilling for kvinner og menn som i Norge, og siden dette er tilfelle vil noen fortsatt kjenne seg igjen, mens her i Norge vil det være svært få.

2. Har Et dukkehjem fortsatt noe å si oss når det gjelder kvinne- frigjøring og menneskeverd i dag?
Et dukkehjem handler om en kvinne som er gift med en mann som veldig gjerne vil bevare sin ære. Hun følte hun hadde blitt innestengt i hans lille boble i årene de var gift. Til slutt bestemte hun seg for å gå fra han og barna for å finne sin frihet. Det at Nora ville hente sin egen frihet, har mye å si. Det kan være mange kvinner som har sett denne filmen som kanskje fikk ideer om å gjøre det samme selv. Jeg vil tro at mange kvinner står opp for seg selv, og får inspirasjon

Dikt sammenligning

Jeg fant tre dikt via www.google.no, ved å søke på vennskap.

1. «Vennskap» – av Luthien
2. «Dypt vennskap» – av Anonym
3. «En ekte venn» – av Anonym

Disse tre diktene handler om noe som er veldig viktig for meg, nemlig vennskap. De to første diktene er skrevet til en «du» person, som blir ansett som verdens beste venn. Det tredje diktet handler mer om hva en ekte venn er.

Alle tre diktene er relativt korte. Det 1. diktet har en strofe, med 10 verselinjer, og noen av linjene rimer med det siste ordet. Det 2. diktet har 4 strofer, der den første strofen er bare en verselinje, de to i midten har 4 verselinjer og den siste strofen har 5 verselinjer. Det 3. diktet har 5 strofer, med 2 verselinjer. Der det siste ordet i hver verselinje rimer på hverandre som «En ekte venn er en man kan miste. Selv når det er det som minst kan friste.»

Typisk norsk?

Ka som e typisk i Norge egentlig? Uten å skrive om kjøttkake, potetball, bunad, 17. mai og andre diverse ting ej vil sei e typisk norsk, så e det ganske vanlig for litt eldre mannfolk å ta sej en tur til Thailand for å hente sej dame å få unga med. Ellers vil ej no sei det at været her oppe, e ganske norsk? drittvær, masse regn, slaps, korte sommera og laaange vintera. Men så har ikkje ej vært i så mange andre land å sjekka værtilstanden der, så litt usikker på den igrunn.

Hotel Cæsar og dårlig skuespill vil ej sei e typisk norsk, sammenligna med sverige, amerika og danmark, der ej syns alle filma og seria e masse bedre på skuespillernivå, mange norske filma e så sykt kleine at det e til å grine av. Og dårlig fotball også, blir flau når ej ser på fotballkampa i tippeligaen i forhold til engelsk fotball. Ser jo ut som et dårlig jentelag heile gjengen av og til, men så ekje ej så glad i fotball heller at det gjør nokke.

"Jeppe på Bjerget" av Ludvig Holberg

- Jeppe på Bjerget er en komedie. Hvilke kjennetegn har filmen som kan knyttes til d
en klassiske komedien? Er det noe som skiller den fra en klassisk komedie?

Den klassiske komedien går i en bue der historien skal ende bra. Men dette er en komedie der slutten ikke er noe særlig hyggelig. Filmen starter med at Jeppe er for sen på jobb, og konen slår han og kaster han ut av huset, mens Jeppe drikker alkohol for å komme seg gjennom hverdagen. Baronen finner Jeppe i en møkkhaug hvor han ligger svært beruset. Hoffet og baronen bestemmer seg for å ta med seg Jeppe inn i baronens slott for en dag, hvor de alle skal late som at det er Jeppe selv som er baronen. Der han får drikke, spise og bestemme så mye han vil selv

Historien snur så plutselig og Jeppe ender med å være ulykkelig. Det er en spenningskurve i denne komedien som gjør at den kan knyttes til en klassisk komedie, men siden den ender med at Jeppe er ulykkelig, skiller den seg fra en klassisk komedie som ender lykkelig, og problemet i historien er løst.

- Hvilket budskap tror du Holberg ønsket å formidle gjennom teksten?

Jeg vil tro at Holberg vil formidle feilbruken av makt. Gir man makt til feil person, kan den bli misbrukt. Jeppe er en person som selv blir sett ned på og blir befalt til å gjøre det andre vil han skal gjøre, til og med kona slår han, og når han selv da har makten vil han vær den som befaler andre.

Forholdet mellom Aksel sandemose og Inger hagerup

Aksel Sandemose og Inger Hagerup ble kjent med hverandre da de begge var flyktninger i Sverige under krigen. Hagerup holdt en tale ved Sandemoses "ukristelige bålferd" slik han en gang hadde omtalt den. Der fortalte hun:

"Første gang jeg møtte Aksel Sandemose, var i Stockholm under krigen. Han var allerede da blitt en fabel uberegnelig og farlig som en naturkatastrofe, mannen som hadde skapt det mest rystende diktverk i norsk litteratur, En flyktning krysser sitt spor. Jyden som var halvveis norsk, og ville bli helt norsk, og som i følge sin natur ble norskere enn de aller fleste nordmenn. Det gikk lyn i luften over navnet hans, en av hans siste bøker før krigen hadde den betegnende tittel Brudulje.

Det var sommer og solskinn foran Dramatens friluftskafe. Vi var blitt virkelige flyktninger, hårsåre og aggressive. Som ekte Jante-ætling var jeg på vakt: han skulle ikke innbille seg at jeg syntes han var noe. Men jeg glemmer aldri Aksel Sandemoses svar på et sterkt provokatorisk spørsmål: Først så han på meg med dette underlige blikket som liksom gikk innover og utover på samme tid, så kom det uventede svaret, nesten beskyttende rolig og stillferdig: "Alle mennesker trenger litt vennlighet!"

Skjævesland, Thorleif (1996/97) "Aksel Sandemose og Inger Hagerup i Risør", Risørmagasinet.