mandag 31. oktober 2011

Typisk norsk?






























Ka som e typisk i Norge egentlig? Uten å skrive om kjøttkake, potetball, bunad, 17. mai og andre diverse ting ej vil sei e typisk norsk, så e det ganske vanlig for litt eldre mannfolk å ta sej en tur til Thailand for å hente sej dame å få unga med. Ellers vil ej no sei det at været her oppe, e ganske norsk? drittvær, masse regn, slaps, korte sommera og laaange vintera. Men så har ikkje ej vært i så mange andre land å sjekka værtilstanden der, så litt usikker på den igrunn.

Hotel Cæsar og dårlig skuespill vil ej sei e typisk norsk, sammenligna med sverige, amerika og danmark, der ej syns alle filma og seria e masse bedre på skuespillernivå, mange norske filma e så sykt kleine at det e til å grine av. Og dårlig fotball også, blir flau når ej ser på fotballkampa i tippeligaen i forhold til engelsk fotball. Ser jo ut som et dårlig jentelag heile gjengen av og til, men så ekje ej så glad i fotball heller at det gjør nokke.

tirsdag 18. oktober 2011

"Jeppe på Bjerget" av Ludvig Holberg



- Jeppe på Bjerget er en komedie. Hvilke kjennetegn har filmen som kan knyttes til d
en klassiske komedien? Er det noe som skiller den fra en klassisk
komedie?

Den klassiske komedien går i en bue der historien skal ende bra. Men dette er en komedie der slutten ikke er noe særlig hyggelig. Filmen starter med at Jeppe er for sen på jobb, og konen slår han og kaster han ut av huset, mens Jeppe drikker alkohol for å komme seg gjennom hverdagen. Baronen finner Jeppe i en møkkhaug hvor han ligger svært beruset. Hoffet og baronen bestemmer seg for å ta med seg Jeppe inn i baronens slott for en dag, hvor de alle skal late som at det er Jeppe selv som er baronen. Der han får drikke, spise og bestemme så mye han vil selv
Historien snur så plutselig og Jeppe ender med å være ulykkelig. Det er en spenningskurve i denne komedien som gjør at den kan knyttes til en klassisk komedie, men siden den ender med at Jeppe er ulykkelig, skiller den seg fra en klassisk komedie som ender lykkelig, og problemet i historien er løst.


- Hvilket budskap tror du Holberg ønsket å formidle gjennom teksten?
Jeg vil tro at Holberg vil formidle feilbruken av makt. Gir man makt til feil person, kan den bli misbrukt. Jeppe er en person som selv blir sett ned på og blir befalt til å gjøre det andre vil han skal gjøre, til og med kona slår han, og når han selv da har makten vil han vær den som befaler andre.





fredag 7. oktober 2011

Forholdet mellom Aksel sandemose og Inger hagerup




Aksel Sandemose og Inger Hagerup ble kjent med hverandre da de begge var flyktninger i Sverige under krigen. Hagerup holdt en tale ved Sandemoses "ukristelige bålferd" slik han en gang hadde omtalt den. Der fortalte hun:

"Første gang jeg møtte Aksel Sandemose, var i Stockholm under krigen. Han var allerede da blitt en fabel uberegnelig og farlig som en naturkatastrofe, mannen som hadde skapt det mest rystende diktverk i norsk litteratur, En flyktning krysser sitt spor. Jyden som var halvveis norsk, og ville bli helt norsk, og som i følge sin natur ble norskere enn de aller fleste nordmenn. Det gikk lyn i luften over navnet hans, en av hans siste bøker før krigen hadde den betegnende tittel Brudulje.

Det var sommer og solskinn foran Dramatens friluftskafe. Vi var blitt virkelige flyktninger, hårsåre og aggressive. Som ekte Jante-ætling var jeg på vakt: han skulle ikke innbille seg at jeg syntes han var noe. Men jeg glemmer aldri Aksel Sandemoses svar på et sterkt provokatorisk spørsmål: Først så han på meg med dette underlige blikket som liksom gikk innover og utover på samme tid, så kom det uventede svaret, nesten beskyttende rolig og stillferdig: "Alle mennesker trenger litt vennlighet!"

Skjævesland, Thorleif (1996/97) "Aksel Sandemose og Inger Hagerup i Risør", Risørmagasinet.