Dikt sammenligning

Jeg fant tre dikt via www.google.no, ved å søke på vennskap.

1. «Vennskap» – av Luthien
2. «Dypt vennskap» – av Anonym
3. «En ekte venn» – av Anonym

Disse tre diktene handler om noe som er veldig viktig for meg, nemlig vennskap. De to første diktene er skrevet til en «du» person, som blir ansett som verdens beste venn. Det tredje diktet handler mer om hva en ekte venn er.

Alle tre diktene er relativt korte. Det 1. diktet har en strofe, med 10 verselinjer, og noen av linjene rimer med det siste ordet. Det 2. diktet har 4 strofer, der den første strofen er bare en verselinje, de to i midten har 4 verselinjer og den siste strofen har 5 verselinjer. Det 3. diktet har 5 strofer, med 2 verselinjer. Der det siste ordet i hver verselinje rimer på hverandre som «En ekte venn er en man kan miste. Selv når det er det som minst kan friste.»

Typisk norsk?

Ka som e typisk i Norge egentlig? Uten å skrive om kjøttkake, potetball, bunad, 17. mai og andre diverse ting ej vil sei e typisk norsk, så e det ganske vanlig for litt eldre mannfolk å ta sej en tur til Thailand for å hente sej dame å få unga med. Ellers vil ej no sei det at været her oppe, e ganske norsk? drittvær, masse regn, slaps, korte sommera og laaange vintera. Men så har ikkje ej vært i så mange andre land å sjekka værtilstanden der, så litt usikker på den igrunn.

Hotel Cæsar og dårlig skuespill vil ej sei e typisk norsk, sammenligna med sverige, amerika og danmark, der ej syns alle filma og seria e masse bedre på skuespillernivå, mange norske filma e så sykt kleine at det e til å grine av. Og dårlig fotball også, blir flau når ej ser på fotballkampa i tippeligaen i forhold til engelsk fotball. Ser jo ut som et dårlig jentelag heile gjengen av og til, men så ekje ej så glad i fotball heller at det gjør nokke.

"Jeppe på Bjerget" av Ludvig Holberg

- Jeppe på Bjerget er en komedie. Hvilke kjennetegn har filmen som kan knyttes til d
en klassiske komedien? Er det noe som skiller den fra en klassisk komedie?

Den klassiske komedien går i en bue der historien skal ende bra. Men dette er en komedie der slutten ikke er noe særlig hyggelig. Filmen starter med at Jeppe er for sen på jobb, og konen slår han og kaster han ut av huset, mens Jeppe drikker alkohol for å komme seg gjennom hverdagen. Baronen finner Jeppe i en møkkhaug hvor han ligger svært beruset. Hoffet og baronen bestemmer seg for å ta med seg Jeppe inn i baronens slott for en dag, hvor de alle skal late som at det er Jeppe selv som er baronen. Der han får drikke, spise og bestemme så mye han vil selv

Historien snur så plutselig og Jeppe ender med å være ulykkelig. Det er en spenningskurve i denne komedien som gjør at den kan knyttes til en klassisk komedie, men siden den ender med at Jeppe er ulykkelig, skiller den seg fra en klassisk komedie som ender lykkelig, og problemet i historien er løst.

- Hvilket budskap tror du Holberg ønsket å formidle gjennom teksten?

Jeg vil tro at Holberg vil formidle feilbruken av makt. Gir man makt til feil person, kan den bli misbrukt. Jeppe er en person som selv blir sett ned på og blir befalt til å gjøre det andre vil han skal gjøre, til og med kona slår han, og når han selv da har makten vil han vær den som befaler andre.

Forholdet mellom Aksel sandemose og Inger hagerup

Aksel Sandemose og Inger Hagerup ble kjent med hverandre da de begge var flyktninger i Sverige under krigen. Hagerup holdt en tale ved Sandemoses "ukristelige bålferd" slik han en gang hadde omtalt den. Der fortalte hun:

"Første gang jeg møtte Aksel Sandemose, var i Stockholm under krigen. Han var allerede da blitt en fabel uberegnelig og farlig som en naturkatastrofe, mannen som hadde skapt det mest rystende diktverk i norsk litteratur, En flyktning krysser sitt spor. Jyden som var halvveis norsk, og ville bli helt norsk, og som i følge sin natur ble norskere enn de aller fleste nordmenn. Det gikk lyn i luften over navnet hans, en av hans siste bøker før krigen hadde den betegnende tittel Brudulje.

Det var sommer og solskinn foran Dramatens friluftskafe. Vi var blitt virkelige flyktninger, hårsåre og aggressive. Som ekte Jante-ætling var jeg på vakt: han skulle ikke innbille seg at jeg syntes han var noe. Men jeg glemmer aldri Aksel Sandemoses svar på et sterkt provokatorisk spørsmål: Først så han på meg med dette underlige blikket som liksom gikk innover og utover på samme tid, så kom det uventede svaret, nesten beskyttende rolig og stillferdig: "Alle mennesker trenger litt vennlighet!"

Skjævesland, Thorleif (1996/97) "Aksel Sandemose og Inger Hagerup i Risør", Risørmagasinet.

Sidemål i skolen?

Ej veit igrunn ikkje ka ej meina om sidemål i skulen, sia ej syns det e lurt å lære litt om begge målformene slik ej skjønna litt meir av nynorsk, men samtidig e det irriterende å måtte konse om både bokmål og nynorsk. Sia ej da ikkje har hatt sidemål etter u. skolen, slite ej veldig med nynorsken. Men det e sant som dei sei i tekstane ej har lest att om sidemålet blir tatt vekk, at en får meir tid til å konse om hovedmålet sitt og bli bedre i det og det vil trolig påvirke motivasjonen til dagens ungdom. Men om en tar bort sidemålet kan jo muligens nynorsken forsvinne heilt, sidn flest har det som sidemål, og det e jo ikkje særlig positivt.

Oppgaver Ivar Aasen - «om vort skriftsprog» s. 119

1. Peik på dei viktigaste grunnane til at Ivar Aasen meiner at Noreg bør få eit nytt norsk skriftspråk.
- Han mente at landet vårt nå hadde landet vårt blitt selvstendig igjen, og da burde Norge ha et eget språk uten innblanding av dansk.
- Han mente også vi stilte litt "svakt" uten eget norsk språk.

2. Korleis ser han på det svenske språket sammenlignet med norsk og dansk?
- Han syntes det svenske språket var veldig pent og vakkert, og han likte veldig godt at de hadde sitt eget språk. Aasen mente at det lignet mer på norsk og syntes at det språket heller kunne være et alternativt språk for det norske folk. En annen grunn til dette var at Norge og Sverige lå nærmere hverandre enn Norge og Danmark.

3. Hva sikter Aasen til med ordene "denne kostelige skat fra fortiden" i del 2?
- Han sikter til språket vårt, som har blitt arvet og formet gjennom hundrevis av generasjoner.

4. Hva er, ifølge Aasen, grunnen til at vi i Norge har mistet "vort Fædrenesprog"?
- Han mente at unionen med Danmark var grunnen til at vi mistet "vort Fædresprog". Den Københavnske dialekten ble oppbevart og dyrket hos oss nordmenn, samtidig som det var nasjonalspråket vårt.

5. Aasen sier at det mest naturlige språk utvikler seg naturlig over tid. Men han mener likevel at det i den aktuelle situasjonen er forsvarlig å konstruere et nytt norsk skriftspråk. Hvordan mener han at man bør gå fram?
- Han mener at vi burde lage ordsamlinger for alle de store områdene i landet. Deretter skulle disse ordsamlingene sendes til språkkyndige menn som sammenlignet og valgte ut. Etter at hovedspråket var fastsatt, skulle det lages en fullstendig norsk ordbok og grammatikk.

6. Hva går forslaget til Ivar Aasen i hovedsak ut på?
- Forslaget går ut på at ordsamlinger med forklaringer og grammatikk fra landets største distrikt skulle samles og sendes til et selskap som bestod av språkkyndige. Disse skulle så gjennomgå innsamlet materiale, gjøre et utvalg og så bestemme et hovedspråk. Deretter skulle det utarbeides ei fullstendig norsk ordbok med grammatikk.

Bokmål e best!

Nynorsk e rett og slett så fælt att ej heller vil lære mej samisk eller nokke lignende, og ej e ganske så sikker på att ej hadde forstått det bedre. Ej skjønna heller ikkje koffor vi må ha både hovedmål og sidemål i norsken på skolen, det e jo klart att dialekta mi e meir nynorsk enn bokmål, men med en gang ej skal lese eller skrive nynorsk får ej dysleksi, sjøl om ej ikkje har det. Ej ser rett og slett ingen grunn til att vi skal ha begge målformene, når så utroli mange slite med det. Og når det e sagt, så e det ganske så vanskelig for innvandrerane i Norge å forstå nynorsk, for dei lære jo bare bokmål på dei kursa dei går på.

Bokmål e så mykje lettere å forstå enn nynorsk for dei fleste, ej forstår egentlig ganske godt nynorsk, men ser ingen grunn til att vi skal ha begge dele når det e mest bokmål som blir brukt her i Norge. Sånn som på tv, når dei teksta filma på nrk og nrk 2, blir det bare heilt latterlig å lese, skikkelig merklig igrunn. Ej klare faktisk ikkje å sjå på filmane når teksten e på nynorsk, det blir heilt feil og alt for formelt.

la gå! Folk velge jo sjøl ka dei vil ha som hovedmål på skulen, men om en kommer da opp i nynorsk som ej no ikkje har hatt sidn ungdomsskolen, slite ej kraftig. ugøy, uchill og alt det der.

snakkes på lan! :)